Dynamo Mjøsa FK - Frelsesarmeen

Frelsesarmeen - Dynamo Mjøsa

Skrevet av Cato Olastuen

tirsdag 09. juni 2009

Skulle vi bli vitne til et av Guds mirakler på Ekebergsletta denne kvelden? For et serietap for Dynamo Mjøsa vil arte seg omtrent som et mirakel. Dette skjedde ikke, men Dynamo Mjøsa så ut til å være inspirert av Frelsesarmeens giverglede utover i andre omgang.

Frelsesarmeen - Dynamo Mjøsa 2-5, 8. juni 2009

0-1: Rune (Audun)

0-2: Audun (Henrik)

0-3: Hans Kristian (Rune)

0-4: Trond-Vegard (Hans Kristian)

0-5: Audun (Sindre)

1-5

2-5: Cato

Ingen gule kort

Tilskuere: 5

På en tilsynelatende fin matte på Ekeberg ble det kjapt klart at Dynamo Mjøsa nok en gang var det beste laget på bana. Bana var riktignok dårligere enn den så ut til, og dette var heller ikke kvelden for finspill, sjøl om flere (les: Amund og Sindre, pluss en Frelsesarmeen-speller på Magne) dro på med både tunneler og annet fiksfakseri.

Dynamo Mjøsa møtte nok en gang med full tropp, og dette utgjorde kveldens første-11'er:

Christian - Amund, Eirik, Thor Even, Are - Henrik, Audun, Dag, Rune, Carl - Trond-Vegard.

Hans Kristian var egentlig tiltenkt en plass på vingen fra start, men grunnet en litt sen ankomst, riktignok med drosje, måtte han starte på benken sammen med disse hedersmennene: Cato, Sindre, Chris, Magne, Tormod og Even, som endelig var tilbake i match for de blå/hvite.

Kampen starta rolig, men som nevnt med et klart Dynamo Mjøsa-initiativ. Det var tydelig at det var vanskelig å få god kontroll på kula sentralt i bana, grunnet noen humper, og et svært sentrert Frelsesarmeen-lag. Så ble dette også kampen hvor de fleste målene kom fra sida. 1-0 kom etter snaue kvarteret, da Are tredde en lekker stikker gjennom til Trond-Vegard, som hadde tulla seg ut på kant. Innlegget traff først Henrik, så Audun, før den havna hos måltjuven Rune. Han kunne enkelt sette Mjøsas svaner i føringen. 2-0 skulle komme like etter, men fra motsatt side. Etter litt fram og tilbake havna ballen ute hos Henrik, og med sitt solbrune (og lekre) høyrebein la han elegant inn til enda en målkåt midtbanespiller i Auduns skikkelse. 2-0-målet ble vakkert plassert i lengste hjørne, totalt utagbart for keeper, tross av ikke bare én, men to Guds hender.

Frelsesarmeen skapte ikke mye, og hadde kun sporadiske forsøk framover. De var dessverre litt for avhengige av to mann, og om de ikke fikk det til gikk det i stå. En gang var de på vei gjennom, men en kjempetackling av Dag, som for én gangs skyld ikke ga gult kort, forhindret faren. Et skikkelig hardt skudd var det eneste andre som kan kalles farligheter fra den kanten i første omgang.

Dynamo Mjøsa, derimot, fornekta seg ikke. En lang ball ble slått gjennom til Rune på løp. I kamp med midtstopper får Rune lagt ut igjen rundt regna 45 grader, sjøl om det alltid er mye nærmere 90. Der står Hans Kristian, drosjegutten, klar med foten og smeller inn 3-0. Dette så ut til å bli komfortabelt.

Det ble gjort mye bytter denne kampen, og undertegnede tør å gjette på at nesten alle involverte fikk spille minst én omgang. Andre omgang fortsatte som så ofte i samme spor som første. Ikke langt utti omgangen fikk vi være vitne til dagens mål. Hans Kristian har ballen på venstrekanten, og triller den videre til Trond-Vegard sentralt i bana. Han fører den med seg noen meter på tvers, før han smeller til og ballen fyker opp i krysset. 4-0 var et faktum. Den slegga vi lærte oss å elske i fjor, er endelig tilbake!

Ikke lenge etter var assistkongen på farta. Når jeg skriver assistkongen mener jeg selvfølgelig Sindre, og bruken av ordet kongen er en overdrivelse for å få fram et poeng, ofte brukt i essays eller kåserier (inside joke alarm). Han fikk ballen inne i feltet, og hadde all verdens tid til å brenne av. Men gutten brukte tida si og vel så det, før han trilla den ut til Audun. Han vendte bort en mann, før han lekkert skrudde inn 5-0. Kampen var avgjort.

Frelsesarmeen er kjent verden over for sitt engasjement for de svake og for en enorm offerglde og givervilje. Dynamo Mjøsa liker å være best i alt, og viste tegn på at de ville ta opp kampen mot Frelsesarmeen på dette feltet også. Som vi har sett før ga de bort alt som var av kontroll på kampen, og inviterte likesågodt motstanderne inn i kampen. 0-5 ble til 1-5 etter dårlig forsvarspill. 2-5 kom deretter som en forsinka julegave (eller kom den på forskudd?). Gutta ansvarlige for Vakttårnet kom seg rundt på kanten. De fikk slått inn, og alene med to motstandere like bak seg fant Cato det for godt å beine ballen i eget nett. Snakk om å være godsnill. Det skal riktignok sies til hans forsvar at det var en riktig manøver, bare sabla dårlig utført.

Kampen gikk mot slutten, og ingen av laga viste noen tegn til at det skulle bli flere mål. Alt i alt en ganske dårlig kamp, men som Dynamo Mjøsa helt klart skulle vunnet med klarere siffere. Bana må helt klart ta sin del av skylda for det, sjøl om den var for parkett å regne i forhold til Bjølsen. Dynamomjosa.no tar seg også den friheten, som et uavhengig og kritisk medium, å skylde litt av tullet i de bakre rekker på litt for mage omrokkeringer på litt for kort tid. Men dette er vann som har rønni under Mjøsbrua for leenge sida. Dynamo Mjøsa vant, og det var heller aldri i tvil om hvor seieren skulle havne. Best i dag var Audun, som med målgivende og to skåringer var en svært viktig mann. Rune og Are spilte også gode kamper. Til frædda'n er det køpp, mot Ellingsrudåsen. Dynamomjosa.net er skikkelig spente!

P.S.: Deilig å se Even spelle att. Tutta'n gjorde'n og.

Kommentarer

Legg til