| Litt av en thriller! |
|
|
|
| Skrevet av Cato Olastuen | |
| tirsdag 12. mai 2009 | |
|
Kampen mot Grüner 2
viste seg å bli en meget spennende affære. Dynamo Mjøsa møtte et godt lag denne
gangen, men de viste seg til slutt som det beste laget, og vant 4-3.
1-0
1-1: Robert (Rune)
2-1
2-2: Øyvind (Robert)
2-3: Rune (klabb&babb)
3-3
3-4: Audun (Rune)
Gule kort: Lars Fredrik Dynamo Mjøsa stilte med følgende lag:
Christian – Cato,
Eirik, Lars Fredrik, Are – Robert, Audun, Amund, Rune, Trond-Vegard – Hans Kristian På benken satt Simen, Sindre, Carl, Tormod, Miran, Øyvind og Magne. Og de fikk de virkelig bruk for. Men mer om det senere. Kampen starta med et relativt rolig tempo med Dynamo Mjøsa som den førende laget de første ti minuttene. De blir likevel litt baktunge, og klarer ikke skape all verden, da Hans Kristian blir sørgelig alene på topp, og laget ikke klarer å involvere Robert mer på høyrekanten. Nærmest ut av ingenting går Grüner opp i ledelsen. Den tidvis meget gode offensive midtbanemannen/spissen hos Grüner lader kanonen og dunker den ned i hjørnet til side for keeper. Keeper Christian får hånda på ballen, men klarer ikke å slå den utenfor stolpen. 1-0 til hjemmelaget. Etter dette tar Grüner over litt av kontrollen på kampen, og dette kombinert med noe flere vil kalle stygt spill fra hjemmelaget gjør at frustrasjonen brer seg hos enkelte av de blå/hvite. Midtbana klarer ikke/tør ikke å holde lenge nok på ballen, og Dynamo Mjøsa får ikke til det fine spillet de etterhvert har blitt så kjente for. Likevel, med et glimt av sin storhet kommer Rune seg fint forbi på venstrekanten og får slått inn foran mål. Der kommer den alltid bevegelige Robert stormende inn og stanger inn utlikningen. Et meget pent mål og stillinga er 1-1. Men ikke lenge etter skårer Grüner nok en gang, og går opp til 2-1. Tilsynelatende ufarlig blir Grüners venstreving presset inn på bana, men han lar seg ikke be to ganger da midtstopperne er litt trege i presset og smeller til i lengste kryss, fullstendig utagbart for Christian, som forøvrig stod en god kamp. Så begynner Dynamo-spillerne i kjent stil å falle som fluer. Allerede på 1-1 måtte Amund ta kvelden med det som var en ny strekk i låret, mens Cato måtte av med en kjenning av sin strekk i lysken rett etter 2-1. Bytte måtte også Are gjøre, men det var bare fordi han var så sint. Det ebber ut til pause med mye stillingskrig, hvor Dynamo sliter med å få til spillet sitt. Etter pause kommer Dynamo Mjøsa som et helt anna lag. De første 15 minuttene av omgangen er det tilnærmet enveiskjøring, og laget får da også lønn for strevet da Robert på mesterlig vis drar seg rundt på kanten og får lagt inn til Øyvind som elegant volley’er inn utligninga. Det står 2-2 og Dynamo er i støtet. 2-2 blir snart til 2-3, og nok en gang er det Robert som skaper det. På egenhånd terroriserer han den bakre fireren gang på gang. Han skaffer et innkast, som han selv hiver inn foran mål, der Rune etter mye om og menn får beina den inn. Dynamo Mjøsa leder for første gang kampen, og laget danser ringdans flere steder på bana. Like etter dette blir Rune for andre kamp på rad ydmyket med en elegant tunnel, noe som kom som et tegn på at noe var i gjære. Grüner kommer rundt på kanten, og nærmest ut av ingenting, nok en gang, får de deisa inn utligninga til 3-3. Ikke så fin den skåringa, men mål er mål, som Rune sier. Skulle denne kampen, tross en dominerende andre omgang ende med uavgjort? Vikarierende manager Olastuen gjør, som i køppkampen mot Wam-Kam en genistrek, og tar ut en svært så arbeidsom Hans Kristian som hadde lagt ned uendelig med kilometer denne kampen. Inn setter han Dynamos egen Dimitar Berbatov, i Sindres skikkelse. Han gjør akkurat det han skal, er et oppspillspunkt, og er helt umulig å ta fra ballen. Med nærmere fem minutter igjen å spille er Robert igjen på farta for de blå/hvite svanene. Han skaffer en kårner, som Rune slår inn. Og der, på bakerste stolpen hvor han alltid står, skaller Audun inn 4-3-skåringa, til ellevill jubel fra både spillere og de tilreisende hordene med supportere. ”Også på kårner!” utbrøt Audun umiddelbart etter kampen, vel vitende om at han har misset på nok av akkurat slike sjanser tidligere. For en anledning å endelig sette den på! Nå handler alt om å sikre seieren, og Robert får velfortjent hvile etter en strålende kamp, da han byttes ut til fordel for en for anledningen defensivt orientert Trond-Vegard. Litt av et talent denne, Olastuen. Robert er også fornøyd med sine prestasjoner, og håper i det lengste at dagens kamp skal skaffe han litt poontang på hjemmebane. ”Bare så synd hun ikke fikk se meg i dag. Da hadde hu ikke vært mulig å stoppe,” sa en glad, og håpefull, Robert til dynamomjosa.nets utsendte. Are har også fått roa seg ned etter en time på benken, og kommer inn og er med på å sikre tre velfortjente Dynamo Mjøsa-poeng. En skikkelig slitekamp, og all ære til Grüner for at de ga serielederne kamp helt inn til døra. Jeg må likevel væresåpass ærlig å si at Dynamo Mjøsa vant kampen fortjent, spesielt på bakgrunn av andre omgang. Med flere skadeproblemer viser Mjøsas sønner at de likevel nekter å tape kamper, en egenskap lag som Manchester United og Rosenborg har brukt for å vinne mesterskap etter mesterskap. Jeg sier ikke mer. Banens beste var i dag Robert, som rett og slett terroriserer en hel bakre firer på egen hånd. Veldig positiv omtale til Hans Kristian som løper mer enn den aldrende kroppen hans egentlig tåler. Hele laget fortjener også ros for måten de kriger seg tilbake i kampen og avgjør til sin fordel. Godt er det også å se at Christian og Magne er tilbake der man vet de kan, og skal være. P.S.: Dommeren i dag er nok den aller beste undertegnede har sett i år. Han hadde relativt god kontroll, sjøl om han nok var i overkant tolerant ovenfor tidvis småstygt spill fra Grüners side. ”Jeg var skikkelig forbanna!” skrev Are Sandvik i en SMS til dynamomjosa.net rett før vi gikk i trykken. Vi gratulerer Dynamo Mjøsa med årets tredje strake trepoenger, og fortsatt tabelltopp! |
| < Forrige | Neste > |
|---|