Dynamo Mjøsa FK - Rustad 2 - Dynamo Mjøsa FK

Rustad 2 - Dynamo Mjøsa FK

Skrevet av Rune Engen

tirsdag 22. september 2009

Opprykk!

Opprykket er som forventet sikret, og det ser ut til å bli med klar margin. Som i fjor så skaffer vi plassen i divisjonen over i nest siste kamp. Siste kamp blir dermed en parademarsj, men det skal også bli godt med revansj mot et av de to lagene vi har tapt mot i år.

Vi vinner 7-0 i en kamp vi fullstendig dominerer, og det kunne fort blitt mer hvis alle hadde vært like effektive som Audun. På store og fine kunstgressbaner, slik Rustad stilte, så er vi rett og slett for gode for 7. divisjon.

Rustad 2 – Dynamo Mjøsa FK, 0-7, 21.09.09

1-0 Markus (Trond Vegard)

2-0 Audun (Trond Vegard)

3-0 Thor Even (Rune)

4-0 Audun

5-0 Rune

6-0 Audun

7-0 Dag (str.)

Laget:

Christian – Magne, Amund, Thor Even, Are – Trond Vegard, Even, Dag, Rune, Markus – Audun

Innbyttere: Andreas, Henning, Sindre, Tormod og Lars Fredrik

I en kamp hvor det sto om opprykk for vår del, så leder vi 2-0 etter 10 minutter og seieren er allerede sikret. Markus skorer på hodet etter at keeperen til Rustad er på bærtur. Til trøst for Rustadkeeperen så er alle Norges keepere på bærtur stort sett hver kamp. Omtrent rett fra avspark kommer assistkåte Trond Vegard alene med keeper som sentrer/skyter til enda mer målkåte Audun som setter inn 2-0. Dag med en fortid i 2. divisjonsklubben Hamkam var hovedregissøren bak angrepet. 3-0 kommer etter at Dag sutrer til seg et frispark, men i stedet for å skyte over mål, så viser han nok en gang frem sine hovmesteregenskaper og slår gjennom Rune, som finner Thor Even foran mål. Dynamo Mjøsa FK har skort godt over 100 mål, og vår evige ineffektive backfirer har bare stått for 2 av disse, så det var godt å se at det var mulig. 4-0 kommer etter at Audun ”Hulken” Leo knuser midtstopperen til Rustad i kroppsduell, og alene med keeper er den omskolerte tankspissen våres like sikker som Liverpool på fort Anfield. Vi skrur på autopiloten frem til pause, og dermed blir 4-0 pauseresultatet. De fleste gjør en god førsteomgang, men Trond Vegard og Even er blant dem som gjør en meget god førsteomgang.

Siden Dynamo Mjøsa-syndromet henger over oss som en gribb lukter råtten kjøtt, så gjorde Rune og Lars det klart at vi ikke skulle slippe oss ned i 2. omgang.

Det skulle likevel vise seg at gribben fikk litt blodsmak i kjeften, for vi slipper oss litt ned i andreomgang, spesielt foran mål. Vi fortsetter å dominere banespillet i 2. omgang, og triller rundt med Rustad. 5-0 kommer etter at vaksinerte Rune snapper ballen fra midtstopperen til Rustad, og sleiver ballen så vidt inn i åpent mål. Etter dette skal alle skore årets mål, og det forblir dermed 5-0 en god stund. Det skal likevel sies at den noe stasjonære dommeren blåste stort sett offside hver gang vi slo ballen fremover på banen. I denne perioden er det likevel noe positivt å trekke frem; den bunnsolide defensive organiseringen våres. Etter utallige soloraid og skudd til helvete over mål, blir det slått et innlegg inn fra venstre, og etter mye flipperspill innenfor 5 meteren til Rustad, tar Audun tak og setter inn 6-0. Audun jubler som om toppskorertittelen er sikret, men når sant skal sies, så tror trenerteamet til Dynamo Mjøsa at Audun har et meget godt skjult keepertalent, som vi skal prøve i siste kamp. Helt mot slutten av kampen får vi straffe etter at hulken Audun tydeligvis hadde mistet noen av sine superkrefter, og faller som et korthus og skriker som en unge innenfor 16-meteren til Rustad. Siden statistikken viser at når Mjøsa får straffe, så blir det mål, og derfor blir det 7-0 etter Dag setter ballen svakt langs bakken midt i mål.

Gratulerer, gutter! Vi har rykket opp nok en gang. Vi har et meget solid lag, og er sterke i hvert eneste ledd på banen. Vi fikk vår revansj mot Rustad 2, som snøt oss for 2 poeng i sommer. Kampen blir i grunn bare en transport etappe for våre helter, siden vi eier kampen fra 1. sekund av.

Hele laget gjør en formidabel kamp! Laginnsatsen er med andre ord formidabel, og alle gjør en bra kamp. Det viser seg tydeligvis at treningene vi har hatt har gjort susen, og vi må nesten takke den svært oppegående banemesteren til Haugerud som gjør alt i sin makt for å ordne treninger til oss. Fra spøk til alvor; så kommer vi til å stille mye sterkere til våren etter at vi får en god treningsvinter med forhåpentligvis mange treningskamper.

Christian holder sammen med backfireren nullen for andre gang på rad. Magne gjør sin andre meget gode kamp, og det viser seg til alle forbauselse at den digre stokken på 2 meter har formidabel teknikk. Are slipper ned skuldra og viser frem sine ferdigheter. Amund er den eneste som har spilt midtstopper i klubben uten å slippe inn mål. Thor Even fortsetter som konge i midtforsvarer, og styrker sin posisjon. Trond Vegard var svært god i førsteomgang, og ga Rustad gang på gang hodebry fra sin vingplass. Even er herved friskmeldt av fysioterapeut Engen, og gjør veldig mye bra fra indreløperposisjon. Dag har øyer i nakken, og finner medspillere hver gang. Rune er vaksinert. Markus, Tormod og Sindre som alle spiller ving i løpet av kampen gjør sine saker bra, og legger ned en meget solid arbeidsinnsats. Audun er for god for 7. divisjon rett og slett. Heldigvis for oss så var det ingen speidere på plass denne fine høstkvelden. Nykommerne Henning og Andreas gjør det bra, og viser seg at de kan bli svært nyttige tilvekster neste år. Alle nevnt, ingen glemt, unntatt Lars som kommer inn og lager liv. Moro å se sjefen på banen, med sine krumspring. Nå er vel alle spent på hvem som får dagens svane, og den er ikke lett å dele ut, men Thor Even får den i svært hard kamp fra de øvrige på laget.