|
Avansement i cupen!
Dynamo Mjøsa FK er videre i OBOS-cup etter en spennende kamp mot Wam-Kam. Vi hever oss mange hakk fra fadesekampen mot Grorud 3, men tør likevel å påstå at vi har mer å gå på. Vi viser likevel flott vinnervilje mot slutten av kampen, og snur det i vår favør med 2 skoringer de siste ti minuttene. Det blir en fortjent 3-2 seier.
Laget: 4-5-1: Christian - Cato, Miran, Eirik, Are - Rune - HC, Audun, Jocke, Carl - Tangen
Innbyttere: Sindre, Simen, Amund, Magne, Tormod og Robert
Vi ble enige før kampen om å fokusere på det vi ikke klarte mot Grorud 3; holde ballen i laget. Vi klarer likevel ikke helt å forlate det skotske høyland til fordel for copacabana i Brasil.
Med andre ord, så slår vi ballen fra oss for ofte, og skal på død og liv fremover på banen selv om det ikke er rom fremover på banen. De første 20 minuttene er positive fra vår side, og vi trykker Wam-Kam bakover på banen.
Vi vinner det meste av dueller, samtidig som backfirern fungerer svært mye bedre enn sist kamp, og vi har så godt som full kontroll. Den siste pasningen blir som nevnt dessverre ofte litt for lang. Vi skaper fortsatt en stor sjanse og et par halvsjanser, gjerne etter fine enkeltprestasjoner. Kollektivt offensivt sliter vi mer.
Det skulle gå 20 min før det forløsende målet kommer. Tangen mottar ballen feilvendt, og flikker nydelig til Carl som kommer rundt på kanten. Tangen følger opp sin egen pasning og får den på 16-meteren. Driblekunsteren Tangen er likevel ikke kjent for å være noe storskorer, så hele Dynamo Mjøsa løper hjem igjen og tenker at angrepet er over i det Tangen lader til skudd.
Tangen overrasker imidlertidig alle, da han dunker ballen i lengste kryss, og skorer et nydelig 1-0 mål.
I jakten på spikern, som skulle sitte i kista, så fortsetter vi å trykke Wam-Kam bakover på banen. Det forløsende 2-0 målet lar vente på seg, etter at vi brenner et par store sjanser, og vi begynner å bli utålomodige
Så kommer det jeg velger å kalle Dynamo Mjøsa syndromet; Vi slipper oss ned mange hakk, og lar Wam-Kam komme inn igjen i kampen. Helt unødvendig. Etter 35 minutter kløner Magne og sparker ned en Wam-kam spiller UTENFOR straffefeltet. Dommeren får sola, som ikke var tilstede i øyeblikket, i øynene, og presterer å dømme straffespark.
Straffesparket sitter kontant. 1-1. Det blir noe stillingskrig i slutten av omgangen, men det er likevel vi som er farligst frempå, spesielt da Carl ikke er "lugn" nok og banker ballen utenfor fra 15 meter.
1-1 til pause. I pausa så fokuserer vi på å få tilbake den sedvanlige vinnerviljen i laget, samtidig som at vi bør bli enda flinkere til å holde ballen i laget.
Andre omgang fortsetter noe likt som 1. omgang forløp. Vi prøver å presse Wam-Kam bakover, men både nest siste og siste pasning kommer for tidlig, og er for upresise. Det skal nevnes at forsvarsfireren står veldig bra bak, og slipper til svært få/ingen sjanser.
Etterhvert som vi presser på, sniker det seg inn en ubehagelig følelse i laget, i det vi sliter veldig med å få ballen i mål. Avslutningstrening står på skjema fremover.
Wam-Kam kommer på en sjelden, men farlig overgang, og en veldig årvåken Amund får til nød og neppe slått ballen ut til innkast, trodde vi. Dommeren peker på cornermerket, til sterk protest fra oss. Corneren blir slått på bakre stolpe, hvor det står en ledig Wam-Kam spiller, som header ballen enkelt i mål. 2-1 til Wam-Kam etter 70 min. David Toska ville vært stolt av Wam-Kam. For selv om vi ikke kjører over Wam-kam, så er vi bunnsolide bakover og slipper knapt til 3 sjanser i løpet av kampen.
Begge målene blir i tillegg forært av en noe ukonsekvent dommer. Vi går umiddelbart over til 4-4-2, for å få litt mer trykk helt der fremme. Vi blir straks farligere, og det er tendens til panikk i Wam-Kam forsvaret. Vi skaper flere sjanser, og er svært nære.
Etter 80 minutt skulle vi få den fortjente skoringen, til Wam-Kam og Toska's store forergelse. Jocke drar nydelig vekk midtstopperen, og sender Robert på blank goal. Robert er iskald og setter ballen lavt ved stolperota.
Vi ser ingen grunn til å la det ebbe ut i uavgjort, og en eventuell bingo straffekonk, så vi fortsetter å kjøre på fremover. Det er tendens til Gung Ho til tider, hvor alle skal bli matchvinnere. Etter 86 minutter vinner Sindre ballen og spiller til Robert, som i beste Usain Bolt stil regelrett parkerer høyrebacken til Wam-Kam. Han spiller så Jocke alene med keeper, som gjør ingen feil, til vill jubel fra Dynamo Mjøsa spillerne. Vi viser absolutt vinnerviljen mot slutten av kampen.
Vi vinner altså 3-2 og går videre, hvor Bislett står for tur. Vi møter absolutt et bra lag, som jeg tviler på vil avgi poeng i det hele tatt i sin 8. divisons avdeling. Ryktene vil også ha det til at de mangler noen nøkkelspillere, men hvem gjør vel ikke det. Uansett så vinner vi veldig fortjent.
Hele laget hever seg betraktelig fra kampen mot Grorud, selv om det er fortsatt mye å sette fingeren på. Spesielt synes jeg at backlinja, kollektivt, gjør en veldig solid kamp. Miran, Are og Amund står frem og presterer veldig bra. Veldig positivt å se at Are slipper ned skuldra, og tør å bruke de kvalitetene han innehar. Miran, med god hjelp fra Eirik, rydder unna stort sett alle forsøk fra Wam-Kam.
Offensivt gjør Robert en meget bra andre omgang, og vi bør i det hele tatt takke han for de to siste målene vi laget.
Det er med andre ord ikke lett å plukke ut våres beste i dag, men hvis jeg skal plukke ut noen så skiller Amund seg ut det lille ekstra. Amund kommer inn i andre omgang, og gjør en svært imponerende kamp. Han rydder opp alt defensivt og er svært konstruktiv offensivt. Han slår ikke en eneste feilpasning, og bidrar i tillegg til å åpne opp Wam-Kam forsvaret til tider.
|
