Dynamo Mjøsa FK - Bjørndal

Bjørndal - Dynamo Mjøsa

Skrevet av Cato Olastuen

mandag 07. september 2009

En meget viktig kamp for begge lag da Bjørndal og Dynamo Mjøsa braket sammen mandag kveld. Kampen bar preg av høye skuldre og lite sjanser.

Bjørndal - Dynamo Mjøsa 1-3, 7.august 2009

0-1: Audun (Rune)

0-2: Audun (Markus/stanga)

0-3: Rune

1-3

Gule kort: Amund, Eirik

Etter flere kamper med tynn stall måtte trener-teamet til Dynamo Mjøsa denne gangen vrake flere spillere. Kjipe avgjørelser, men at det blir kamp om plassene er alle tjent med, bortsett fra motstanderne. Denne mandagskvelden gikk følgende 11 utpå bana til kampstart:

Christian - Tormod F, Thor Even, Eirik, Amund - Robert, Audun, Dag, Rune, Markus - Martin

På benken satt Trond-Vegard, Even, Are, Tormod, Cato, Henning og Miran.

Bjørndal-spillerne lovte etter vårsesongens oppgjør at de skulle slå oss i høst, da kampen skulle spilles på en bane som passet deres stil bedre enn humpete Bjølsenfeltet. Likevel brukte de også denne kampen til å trekke ned tempo, dælje lange baller og krige seg til innkast høyt oppe i bana. Ikke fotball skapt for kunstgress, det må man ihvertfall kunne si. Men æres skal de som æres bør, de gjorde kampen vanskelig for et mer spillende Dynamo Mjøsa-lag. Rune fikk ikke like god tid med ball som han er vant med, noe som resulterte i at Dynamo Mjøsas til vanlig svært offensive kvaliteter ble mindre synlige.

Det var tydelig at viktige ting sto på spill, og guttas skuldre var høyere enn vanlig. Det var solid som bare det i de bakre rekker, men da de skulle skape noe, knøt det seg altfor ofte. Dessverre for de blå/hvite ble også lynvingen Robert skadet tidlig, med det som trolig var en hjernerystelse. En spiller av hans kaliber med stor hurtighet og uforutsigbarhet var kanskje nettopp det Dynamo Mjøsa trengte for å bryte gjennom Bjørndal."Egentlig er jeg ikke skada, bare jævlig sliten," kunne Robert overraskende melde på vei vekk fra stadion. "Nå skal jeg opp til sviger-Onkel og sviger-Tante, få meg jævlig god mat, før jeg skal pule dama mi. Det blir konge!"

1. omgang bestod ellers stort sett av stillingskrig, med få, om noen sjanser til begge lag. Audun ble etterhvert flytta opp som spiss for å få mer tyngde og duellstyrke på topp, et trekk som må sies å ha vært vellykket.

2. omgang ble bedre. Ikke veldig bra, men ihvertfall bedre. Forsvaret var like solide som i første omgang, men de sjansene uteble fortsatt. Helt til Audun viste hvorfor han ble flytta fram som spiss, og hvorfor han er klubbens toppskårer. Et langt frispark ble stussa videre av Rune, før Audun leker seg gjennom forsvaret, lurer vekk et par-tre mann, og setter den sikkert i nettet. Flott skåring, og 0-1.

Neste fase av kampen er nærmest en transportetappe, da Bjørndal fortsatt ikke klarer å skape noe. Og igjen slår Audun til: Han kommer seg rundt på høyrekanten og får lagt inn foran mål der toppskårerrival Rune bare skal trille den i mål. Han bommer helt på ballen, men den plukkes opp av Markus, som etter å ha lurt av en mann smeller ballen i stolpen. Der venter selvfølgelig Audun og banker den opp i nettaket. 0-2, og seieren syntes sikra.

Bjørndal ble mer og mer frustrerte og ufine, og en dommer ute av stand til å ta riktige avgjørelser både den ene og den andre veien klarte ikke å stoppe det. Frustrerende da Dynamo Mjøsa prøver å spille ålreit fotball.

0-2 ble til 0-3 etter et frispark. Det logiske hadde vært om Dag tok frisparket på venstre hjørne av 16-meteren, og alle trodde da også han skulle ta det, inkludert Dag sjøl. Bortsett fra Rune, som med et lurt skudd trer ballen ned i nærmeste hjørne, og sikrer fortsatt spenning om toppskårertittelen.

Men Dynamo Mjøsa er ikke Dynamo Mjøsa uten å slippe inn mål, også gjerne av det billige slaget. Miran på en offensiv mister ballen, og Bjørndal kontrer. Vingen prøver å legge inn, men ballen blir tatt av vinden. Nevnte vind, en lei sprett og en feilberegning fra keeper Christian, og stillinga er plutselig 1-3. Men Bjørndal er jo egentlig aldri riktig farlige, så kampen ebber ut i 3-1-seier til våre helter fra Mjøsa.

En tung kamp med mye dueller og lite fint spill. Dynamo Mjøsa får ikke helt skikk på det offensive, men er overraskende effektive, mens forsvaret er bunnsolid. Dét og effektiviteten skal de ta med seg videre. Banens beste er ikke lett denne gangen, men når kampen vurderes som en helthet, og det skal den jo, må denne kampens svane gå til Thor Even. Han har de siste kampene virkelig vist hvilken klassestopper han er, i tillegg til de allerede kjente kvalitetene på midtbana. Men glemt er heller ikke Auduns bidrag til seieren med sine to mål.

2. plassen på tabellen er gjenerobra, og det skal bli vanskelig å lure Dynamo Mjøsa ned igjen derfra. Tre meget spennende kamper gjenstår.

Kommentarer

Legg til