Dynamo Mjøsa FK - St. Olavskameratene

St. Olavskameratene - Dynamo Mjøsa 2

Skrevet av Cato Olastuen

mandag 09. august 2010

Gutta er tilbake!

Etter en lei avslutning på vårsesongen var Dynamo fast bestemt på å reise kjerringa i høstsesongens første kamp. Om de gjorde!

Kampen mot St. Olasvkameratene på Ekeberg viste at Dynamo Mjøsa er tilbake der vi kjenner de best: Angrepsvillige og bunnsolide bakover. Sjøl om det startet tungt nok en gang, klarte mjøskrigerne å snu det og vinne 3-1.

St. Olavskameratene - Dynamo Mjøsa 2 - 1 -3 (1 - 0)

1 - 0:

1 - 1: Even (José Luis)

1 - 2: Even (Dag)

1 - 3: José Luis (Even)

Gult kort: Amund

Laget: Daniel - Simon,Amund, Magne, Nikolai - José Luis, Even, Dag, David, Stig Arve - Trond-Vegard

Benken: Cato, Andreas og Robin.

Dynamo Mjøsa var kjapt oppe fra startblokkene denne gangen, og tok relativt tidlig kontroll på kampen. Laget vartet opp med mye spill på kant, og bakover hadde forsvaret og, for anledningen, keeper Daniel, null problemer. Midtforsvaret utfyller hverandre perfekt, og Nikolai blir mer og mer komfortabel på backen. På motsatt side er Simon sikkerheta sjøl Det ble ikke skapt de altfor store sjansene, men man følte liksom at i dag skulle Dynamo Mjøsa endelig vinne igjen. Da var det som et spark midt i trompeten at vertene skåret på et velplassert frispark. Daniel, som ellers gjorde en praktkamp, var litt sent nede, på det som riktig nok var et ekkelt frispark og St. Olavskameratene var i ledelsen.

Som før skåringen var Dynamo Mjøsa det førende laget. Men tross mye fint spill ble det litt for lite trøkk på topp, og Trond-Vegard hadde en utakknemlig jobb alene der oppe. Men etter at Trond-Vegard måtte gå av med skade i pausen ble det gjort noen svært kloke taktiske grep fra Olastuen, noe vi har savnet de siste kampene. Vi vet jo at han er et geni, men sjøl han har kommet til kort i den tunge perioden laget har vært inne i. Grepet han gjorde var å sette inn seg sjøl på vingen, flytte José Luis opp på topp, og plasserte Even på den andre vingen. En klassisk 4-3-3 som terroriserte motstanderne i 45 gode minutter. Riktignok var det en litt slapp periode etter sidebyttet, men gutta tok kjapt tak i det. José Luis var et fantastisk angrep helt alene, og med løpsvillige vinger i Even og Cato, en kreativ midtbane og bunnsolid bakre femmer var det en fryd å se på de blå/hvite. De klarte å stenge av backene til hjemmelaget, noe som gjorde at de måtte slå langt, og det er som alle vet mat for monsteret Magne. Det var bare et tidspunkt før dette måtte resultere i mål.

Og mål skulle det bli. Etter det som må ha vært en corner havner ballen til slutt hos David i returrommet som dunker i vei et skudd. Ikke verdens beste skudd, men den holder seg langs bakken. José Luis får beina på den og sender den videre til Even som på en kald volley plasserer den nede i hjørnet. 1 - 1, og det er virkelig kamp igjen.

Gutta fra Mjøsa gir seg ikke, og flere gode involveringer fra vingen Olastuen kunne, og kanskje burde resultert i flere skåringer. Og det skulle bli flere skåringer. En som vanlig god Dag slo en fantastisk gjennombruddsball til Even på løp, som med en lekker lobb enkelt førte Dynamo Mjøsa opp i ledelsen. Vakkert!

Og den som da tror at Dynamo Mjøsa var fornøyde får tro om igjen. Olastuens menn elsker å gå i angrep. Og det var banens bestemann som skulle få æren av å sette inn den avgjørende spikeren i den altfor ofte nevnte kista. En ball i bakrom fra Even satte José Luis alene med keeper, og på ekte goalgettervis banket han den i krysset fra rundt 16-meterstreken. En maktdemonstrasjon, rett og slett.

Dett var dett, som Fleksnes sa (?). Dynamo Mjøsa er tilbake på vinnersporet og ikke minst gjennomførte de en veldig god kamp. Alle fortjener bøtter med ros, men noen må jo få disse stjernene.

3 stjerner: José Luis

2 stjerner: Amund

1 stjerne: Even

Etter kampen fikk vi en kort kommentar fra Olastuen om kampen: "Rå kamp av oss. Rå kamp av meg. Vi var gode. Jeg var dritgod, både som trener og speller." Alltid friske ord fra den kanten.

Kommentarer

Legg til