Menu

Offsideregelen i fotball

Offside er en sentral regel i fotball, og av mange regnet som den mest grunnleggende og konstituerende regelen, som legger premissene for mye av taktikken i spillet. Regelen er imidlertid litt komplisert, og endres relativt ofte, hv01f1e02ilket kan gjøre det noe vanskelig for de som ikke forstår regelen, å fullt ut forstå spillet og alle dets finesser og nyanser.

Offside oppstår når en spiller er nærmere dødlinjen enn alle på motstanderlaget unntatt én (som regel keeper, men det kan også være en utespiller). Det kan bare dømmes offside når man er inne på motstandernes banehalvdel. Likeledes er det bare offside dersom man er aktivt med i spillet etter at medspilleren slår ballen. Dette kan selvfølgelig være vanskelig å vurdere både for dommere og publikum, og fører ofte til kontroversielle situasjoner.

I gamle dager var det slik at angriperen måtte ha tre motspillere mellom seg og målet, men dette ble endret så tidlig som i 1925, altså noen år før det første VM i fotball ble arrangert. Det kom imidlertid en mindre justering i reglementet også i 1990, fordi det ikke lenger var nok at spilleren var på linje med nest bakerste spiller for at det skulle bli offside. I henhold til dagens regler må angrepsspilleren nå være forbi nest siste spiller på det forsvarende lag, dvs. som regel den bakerste forsvarer av utespillerne, for at det skal være offside.

Offside er en unik regel, i den forstand at den er den eneste som setter en alvorlig taktisk begrensning på hvordan man spiller, sett fra trenerens taktiske ståsted. Man ser at lag på egen banehalvdel ofte vil være raske til å flytte backlinjen opp og frem for å sette det andre laget i offside, både når motstanderne har ballen og når man snur spillet og setter i gang en overgang. Det er for å sette motstanderne i fella i tilfelle de skulle gjenvinne ballen før den kommer over på motsatt banehalvdel.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *